Psykiatrialliansen tok sin første seier i volleyball for sesongen

Vi nådde målet vårt for sesongen i første kamp. Det vil si at vi vant en utrolig overraskende sliteseier mot et godt debutlag.

For treners del kom denne kampen som julekvelden på kjerringa. Jeg fikk tilfeldigvis vite av en av dommerne at vi skulle spille kamp i dag. Det er alltid like kjekt! Not! Da fikk Pål litt panikk, men tenkte konstruktivt. Det viktige var å sikre at vi kunne spille. Da startet den store kvinnejakten og vi fikk nesten 3 kvinner med, men den ene vi trengte stilte til kamp med tre av våre herrer, så kamp ble det.

Vi spilte vår første kamp for sesongen mot et debutlag fra Haukeland Sykehus. Vi tenkte aldri på å vinne kampen, men tenkte å bare spille vårt spill. Jeg må også si at da jeg så på oppvarmingen deres så ble jeg faktisk pissredd og tenkte at dette ikke kom til å gå veien, men ballen er rund som de sier, og vi bare senket guarden og spilte uten å bekymre oss for å gjøre feil. For oss var det en seier bare å stille til start.

Første sett startet vi litt uryddig og da vi midtveis lå en 4 poeng bak, så tenkte jeg at vi tok en timeout. Egentlig så tok jeg timeouten mest fordi jeg trengte å drikke vann. Og etter en timeout med lite snakk om mye vanndrikking, spilte vi oss utrolig godt inn i kampen igjen. Vi vant første sett knepent 25 mot 22.

Siste sett startet bra. Vi var gode på server og mye satt på smash. Vi fikk et lite overtak i kampen, så skjedde det som ikke skulle skje. En av våre fikk en strekkskade og kunne ikke fortsette. Da var gode råd dyre og vi forhørte oss med det andre laget, og de synes det var greit om vi fikk fortsette med bare 3 spillere og de gav klarsignal til det. Da tenkte jeg virkelig at slaget var tapt, men vi har jo trent litt på å spille tre mot seks på trening og det tente meg litt. Jeg og laget fokuserte på å vinne hver ball og få poeng. Og plutselig sa dommer at kampen var over. Da hadde det ikke gått opp for meg at vi hadde vunnet kampen. Siste sett vant vi 25 mot 18.

Vi har spilt mange kamper i min karriere, men dette var en av de mest dramatiske sliteseierne jeg har vært med på. Jeg er utrolig stolt over laget og hva vi presterte. Jeg vil også rette en stor takk til Haukeland Sykehus for solid motstand og de spilte med et lag som aldri hadde spilt sammen før, og det var en del rutinerte spillere på det laget. For oss var dette aldri en enkel kamp og de Haukeland Sykehus spilte veldig ‘fear play’ og viste at de faktisk brydde seg om oss etter skaden vår. Det er egentlig det største med kampen at de lot oss fortsette.

Lærte vi noe om dette? Joda, at mye kan gå an med vilje og pågangsmot, og sist men ikke minst så gjelder det å finne ut av kampoppsettet minst en uke før vi skal spille kamp.

Med Vennlig Hilsen en stolt volleyballtrener ved navn Pål